Europeisk utlevering – Et verktøy mot alvorlig kriminalitet?

Europeisk utlevering, et verktøy mot alvorlig kriminalitet.

Den Europeiske utleveringsloven har vært i kraft siden 2003 i alle EU land, og ble vedtatt en uke etter 11. september, for å kunne effektivisere det Europeiske politisamarbeidet mot alvorlig kriminalitet. Prinisppet er at personer som er siktet for et lovbrudd i et EU-land, men oppholder seg i et annet, skal arresteres for så å utleveres til medlemstaten hvor siktelsen foreligger. Dette instrumentet har vært kontroversiellt siden det først ble innført.

Saken mot Julian Assange er et eksempel på hvordan denne loven virker. Assange er siktet i Sverige for voldtekt av to kvinner, og har blitt arrestert i Stordbritannia. Han står nå ovenfor utlevering. Problemet i denne saken er at anmeldelsen helt klart er politisk motivert, bevisene er mangelfulle og slik saken er idag, har ikke Assange begått noe lovbrudd i henhold til Britisk lov, bare Svensk lov. Mange spør seg idag hvordan Assange kan bli holdt fengslet for et lovbrudd som ikke eksisterer under britisk lov, eller hvordan han kan bli utlevert av en domstol, uten at den har blitt presentert for nok bevismateriale til at det skulle vært nok til å åpne en sak.

Dette har gjort at ultleveringsloven har fått økt oppmerksomhet, og man kan tydelig se loven ikke fungerer etter hensikten, som var å styrke det europeiske sammarbeidet for å hidre terrorisme og annen grensekryssende, alvorlig kriminalitet (Høres det kjent ut?).

Problemet med dette er at politiet har staret i feil ende, og slik loven brukes idag blir flere mennekser utlevert til forskjellige stater hvor de må stå til rette for små overtramp og trivielle saker. Hver dag utleverer Stordbritannia rundt tre personer, og det er lite som tilsier at det er snakk om særiøse kriminelle eller terrorister. Faktumet er nesten alle advokater som har jobbet med slike saker mener at systemet aboslutt ikke fungerer som det skal, og at sakene de må jobbe med ikke ville blitt avholdt på balløya

Polen er det landet i EU som krever flest utleveringer. I 2009 sendte de ut over 5000 utleveringskrav. Saker som tyveri av desserter og å ha overdratt kridittkortet 10 år tidligere, men betalt tilbake siden var blandt sakene. Personer blir chartret til Polen, for å måtte møte opp i kriminalsaker som ikke eksisterer i andre EU-land.

Harmoniseringen av EUs politiressurser fortsetter. Fra januar er det meningen at en ransakelsesordre, utendt fra et meldemsland skal annerkjennes i alle andre medlemsland. Man får mene hva man vil, men jeg har ikke mye interesse av at politiet skal komme å ransake hjemmet mitt fordi jeg overdro bankortet mitt i Polen.

Publisert i Direktiver og traktater, Politisamarbeid | Merket med , , , | 1 kommentar

Snikinnføring

Idag, 10. desember skal hele verdensbefolkningen hedre ytringsfriheten, og kreve fredsprisvinner Liu Xiaobos løslatelse, men det lurere en fare i skyggene. Arbeiderpartiet forsøker nemlig å tvinge gjennom Datalagringsdirektivet. Dette på tross av at høringsrunden i EU enda ikke er over, og at direktivet etter all sansynlighet blir endret i løpet av våren. Og ikke til det bedre. Koste hva det koste vil for personvernet.

Når skal egentlig galskapen ende? Hvor går grensen for EU-kåte AP-pamper? Utenriksministeren uttaler at Norge har en plikt til å innføre alle direktiver innen det indre markedet, og glemmer helt av at vi faktisk sa nei til dette i 1994, og bruker frykten for EØS-avtalen og markedsadgang som skremselpropaganda for å få Høyre og befolkningen med seg på overvåkningstoget. Dersom vi sier Ja, så er det ingen vei tilbake. Prisen for EØS-avtalen er tydeligvis en overvåkningsstat som går så langt at ikke en gang Stalin kunne ha drømt om det, og dette synes Støre, og resten av AP-styret er helt greit, de har jo tross alt et image å opprettholde.

Som bekymret medborger har jeg ingen interesse av at staten skal lagre nettrafikken til befolkningen, og jeg har ihvertfall ingen interesse av at «kompetente myndigheter» i resten av Europa skal ha tilgang til dataene. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi jeg helt sikkert kommer til å få ting jeg ikke vil dele, og jeg mener at internettanonymiteten er en viktig del av det frie samfunnet vi lever i idag. Ihverfall gjorde vi det en gang i tiden…

Det å finne en løsning på nettverksproblemen DLD presenterer er egentlig ikke noe problem, det er mer prinsippielt for meg. Det er tross alt bare å laste ned TOR, eller skaffe seg et abonement på en VPN-løsning. Smarttelefonen jeg kjøpte tidligere i år derimot, er det. Det er litt surt å ha brukt 3000 kroner på en gjenstand som vil fungere som en peilesender for storebror Staten.

Publisert i Direktiver og traktater, EØS-avtalen | Legg igjen en kommentar

Den liberale rettsstaten

Norge liker å se på seg selv som en liberal rettsstat. En rettsstat hvor individets handlingsrom for livsutfoldelse og selvbestemmelse skal være størst mulig. Vi begrenser dette handlingsrommet av behovet for å beskytte «borgernes og samfunnets interesser» mot skade. Vektingen av dette har gitt oss en human rettsstat, med et mildt kontroll og sanksjonnivå.

I Norge har alltid rettssikkerhet og personvern vært viktig. og frem til slutten av 1990-tallet var det kun i tilfeller som omhandlet rikets sikkerhet og alvorlige narkotikasaker man brukte telefonavlytting som hjelpemiddel i etterforskningen. To uker etter 11. september forutså den amerikanske høyesterettsdommeren Sandra Day O’Connor en rask utvikling mot flere restriksjoner av personvernet. Siden da har nettopp dette vært et utviklingstrekk i den vestlige samfunnsmodellen. En avgjørende faktor for denne utviklingen er befolkningens irrasjonelle angst for terror og tilliten til at rettsstaten forvalter vår felles velferd.

Terroristers mål er å skape mest mulig frykt og ettervirkninger etter angrepet deres. Av den grunn mener jeg at angrepet mot World Trade Center i 2001 er historiens mest vellykkede terrorangrep. Angrepet i seg selv, kombinert med apokalyptiske uttalelser fra styringsorganer i USA og Storbritannia, førte dette enorm frykt for terror i hele vesten. Man så på angrepet som det største utslaget av hatkriminalitet noen sinne. Den påfølgende kampen mot terroristene har ført til to forferdelige kriger, som for afghanere og irakere har blitt den eksistensielle trusselen krigen skulle verne dem mot.

Kampen mot terror har også ført til en gradvis nedbryting av rettsstatens sentrale idealer. USAs internering av fanger på Guantanamo, totalt uten rettsbeskyttelse og omfattende bruk av tortur i fangebehandlingen er et vanvittig eksempel på dette. Tiltak som ble legitimert av juridisk argumentasjon fra justismyndighetene i landet. Norge har dessverre ikke gått imot tortureringen USA gjennomførte. Dette på tross av at vi som alliert og gjennom krigssamarbeid risikerer å bli holdt som medansvarlig av for disse handlingene. Noen viktige elementer av interneringslovgivningen ble til slutt underkjent av høyesteretten i USA. Dette gjorde også Law lords i Storbritannia. Lord Hoffman uttalte «Den virkelige trusselen mot nasjonens eksistens, i betydningen av et folk som lever i overensstemmelse med sin lovtradisjon og sine politiske verdier, kommer ikke fra terrorisme, men fra lover som dette.»

Krigen mot terror har blitt importert til oss blant annet gjennom FNs terrorlister, som er godkjent av FNs sikkerhetsråd. En liste over personer eller organisasjoner som er misstenkt for å drive med terrorvirksomhet. Oppføring på listen skjer totalt uten rettssikkerhet og andre rettslige garantier og det er nesten umulig å bli fjernet fra listen. Dersom man befinner seg på listen, innebærer det at dine økonomiske verdier blir fryst, og det vil være ulovlig å gjennomføre økonomiske transaksjoner med deg. Det er skummelt og rett og slett uhørt at FN vedtar slike virkemiddel, og ikke bare det, de har også forrang fremfor alle andre internasjonale konvensjoner, også de Europeiske menneskerettighetene.

Også her i landet har utviklingen vært skremmende etter 11. september. Romavlyttingen ble for eksempel innført i 2005, på tross av å ha blitt avvist tidligere på grunn av konsekvensene det har for personvernet. Et annet brudd med den norske straffetradisjonen skjedde da PST fikk lov til å benytte dette til «forebyggende arbeid», noe som betyr at du kan avlytte et hvilket som helst rom uten at en straffbar handling har blitt utført. Alle som har lest litt om Lund-kommisjonen burde synes at dette virkelig er hårreisende. Denne love strider forøvrig også med grunnloven, som sier at undersøkelser i private hjem er forbudt i alt annet enn «i kriminelle tilfælde». Vi har altså sett en kontinuerlig utvikling mot mer og mer inngripen i personvernet.

Men politikerne stopper ikke der. Mange av tiltakene som har blitt gjennomført har overvåkning av oss alle som mål. Undersøkelser utført av både MI5 og CIA konkluderer med at det ikke er mulig å lage en treffsikker terroristprofil, så derfor er det like greit å bare overvåke oss alle. Bare innen for Ring 2 i Oslo er det 2000 overvåkingskameraer. Målet er å skaffe tilveie store nasjonale registre av flest mule opplysninger fra hele befolkningen, ikke bare DNA, fingeravtrykk og iris, men alle våre gjøremål og kjennetegn. At dette er siktemålet kommer klart frem av EUs datalagringsdirektiv (DLD) og den svenske FRA-loven.

FRA-loven gir svenske myndigheter anledning til å overvåke all utenlandsk elektronisk kommunikasjon som passerer svenske-grensa. De kan også overvåke innholdet i kommunikasjonen. Svenskene får altså detaljkunnskap om hva det kommuniseres om, i motsetning til hva man får av DLD. Kommunikasjon innad i Norge går veldig ofte over svenskegrensa. Altså rammes vi ekstra hardt av denne ordningen. Rekkevidden til denne loven er uklar. Det er for eksempel ikke klart hvor stor grad sikkerhetspolitiet har innsyn i arkivene og ikke minst rettsikkerheten til utlendinger som rammes.

Datalagringsdirektivet betyr at alle våre kommunikasjons mønstre overvåkes, både via telefon og over internett. Tanken om at hvem som helst kan se når man snakker med legen, psykologen, ekteskaprådgiveren, politiet og journalister er skremmende, og det representerer også en innskrenking av ytringsfriheten. Tilhengerne bagatelliserer direktivet ved å si at det ikke påbyr lagring i noe særlig større grad en hva teleleverandørene gjør idag på grunnlag av avtaleforholdet de har med forbrukere. Det er selvfølgelig noe helt annet å godta at personlige opplysninger blir lagret av faktureringshennsyn enn å måtte tvangsavstå opplysningene til staten for bruk i kriminalitetsbekjempelse. Det er dette Georg Apenes omtaler som totalitært svermeri.

Det er skummelt at et hvert nytt tiltak gjennomføres uten øye for totaliteten i det som skjer. Friheten vår blir knappere og knappere. Politikerne uttaler seg allikevel ofte om viktigheten av individvern, men i realiteten er det ingen nevneverdig motstand mot kontrollinteressene. Årsaken til den manglende motstanden er den økende internasjonaliseringen av kriminalbekjempelse de siste årene. I tillegg kommer folkets frykt, som både påvirker politikere og media. Vi er også så naive at vi tror at informasjonen aldri vil bli missbrukt av noen som helst.

George W. Bush sa i en tale til kongressen den 20. september 2001 «and night fell on a different world, a world where freedom itself is under attack.» Et angrep han selv satte igang de neste månedene. Et angrep som møtte minimalt med mostand. Det største problemet er nok l at de aller fleste har vokst opp i en liberal rettsstat, og ikke innser at denne er truet. Diskusjonen om datalagringsdirektivet er altså det beste som har skjedd for personvernet på mange år. Det er på tide å si nei til raseringen av de grunnleggende vestlige verdiene om frihet og selvbestemmelse. Stå opp for rettstaten, si nei til DLD!

Publisert i Direktiver og traktater, EU-lokalt | 3 kommentarer

EU har blitt mere EU

Nå begynner det å bli en stund siden jeg har skrevet noe her, og det er jo litt beklagelig, men nå tenkte jeg at jeg skulle skive noen ord, jeg har tenkt på å skrive siden november…

Den første desember 2009, endte EUs åtte og et halvt år lange kamp for å få innført EU-grunnloven. I løpet av denne prosessen har EU løyet, ignorert demokratiske avstemninger, truet med sanksjoner og brutt egne lover for å få i gjennom traktaten sin.
Men som en del av dette, har EU fått utpekt en ny «europeisk president», Herman Van Rompuy. Eu har rett og slett blitt Europas forente stater.
Rompuy ble ikke valgt av folket, men utpekt på en hemmelig middag, som var arrangert for statslederne i de 27 medlemslandene, og de pekte ut en av sine egne. Herman var nemlig statsministeren til Belgia. Det merkelige med hele greia, er at han faktisk skal motta en lønn som er større enn Obamas, noe som tydelig viser hvordan den Europeiske politikk-klassen passer på seg selv.

Enda mer kontroversielt, er hvem som ble «valgt» som EUs utenriksminister, Catherine Margaret Ashton. Hun ble utpekt under samme middag som Rompuy. Ashton har vært et totalt ukjent fjes for de aller fleste, helt til hun tok denne jobben. Hun har aldri hatt en skikkelig jobb, og hun har heller ikke blitt valgt til en eneste stilling i hele livet sitt. Hun jobbet i det Britiske «House of Lords» og fikk én større jobb der, nemlig å få Lisboatraktaten godkjent. Måten hun løste dette på, var å nekte for at den var identisk som EU-grunnloven. Studier av lisboatraktaten, har vist at det ikke er noen reell forskjell på disse to traktatene.

Dette viser klart at Lisboatraktaten kun fører til et enda mer byråkratisk og udemokratisk EU.

Publisert i Direktiver og traktater | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Den nye regjeringa

Nå er den nye regjeringa klar. Og vi kan konstatere at det er 10 EU-motstandere som sitter i regjeringa.
Alle statsrådene til SV og SP, i tillegg er APs Trond Giske og Anniken Huitfeldt motstandere av norsk medlemskap.
Det at halve regjeringa er EU-motstandere er meget bra.
Det jeg, som nordlending, synes er veldig trist er at Lisbeth Berg-Hansen har fått jobben som fiskeri minister. Denne dama er aktiv EU-tilhenger, og var med og grunnla kysten inn i EU.
Dette er en organisasjon som kom med den hårreisende påstanden at mesteparten av fisken Norge fisker holder til innenfor 12 nautiske mil fra kysten, og vil derfor ikke ligge i EU-havet. Dette er en såpass grov løgn at de umulig kan tro på den selv.
Berg-Hansen er en meget rik dame, som er meget positiv til store redere, og vil neppe gjøre en særlig god jobb for det tradisjonelle kystfisket i Norge.
Lisbeth Berg-Hansen har vært i dialog med EU før, og da endte det med at hun måtte gå av som styremedlem i FHL på grunn av hennes håndtering av laksekrisen i 2005.
Hun er tydeligvis for overfisket og den dårlig fiskeriforvaltningen EU står for. Dette vil ikke være bra for Norge.

Publisert i EU-lokalt, Ja-folk | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Skitten valgkamp i Irland

Dette er et leserinnlegg jeg sendte til Avisa Nordland fra Irland. Det har desverre ikke kommet på trykk enda.

Paa fredag skal irene stemme over den omstritte Lisboatraktaten. Jeg er til stede i Dublin og er sjokkert over den urettferdige prosessen.

For det foerste har regjeringa og ja-sida gjort om paa reglene for valgfinansiering, slik at nei-sida, som er avhengige av private donorer, har svaert faa muligheter til aa faa midler til aa drive kampanje. I tillegg har regjeringa, med støtte fra EU, pumpa inn millioner av kroner i kampanjen for traktaten. Vaare venner har paa oeya kjemper en desperat kamp mot overmakta. Den irske statskanalen har endra reglene for sendetid, slik at nei-sida ikke lenger faar like mye sendetid som ja-sida. Som om ikke dette var nok har EU-kommisjonen til og med blanda seg direkte inn i den nasjonale valgkampen.

Nylig hadde Irlands to stoerste aviser et 16 sider vedlegg om Lisboatraktaten. Denne informasjonen var betalt av EU-kommisjonen gjennom skattepenger, og var langt paa vei reklame for tilhengarene av traktaten.

Talspersonen for den irske nei-organisasjonen Peoples Movement, Patricia McKenna, er oppgitt. Som tidlegare Europaparlamentarikar har hun lang fartsid i politikken. Patricia sier hun aldri har opplevd en saa skitten valgkamp som denne.

– EU-kommisjonen setter inn enorme ressurser for aa paavirke folk til aa stemme ja, mens vi har ingenting. Det EU gjoer her er ulovlig bruk av skattepenger, og totalt forkastelig, sier hun.

Som om ikke alt dette var nok, har ja-siden i natt vaert ute i gatene i Dublin og sabotert nei-sida sine plakater. Der nei-sida har hengt opp korrekt informasjon om at ved innfoering av Lisboa-traktaten vil Irland gaa fra aa ha 2 % stemmerett til aa faa 0,8%, har ja-sida klistra over store lapper med ordet ”LIAR!”.

Dette er trist, og direkte sabotasje. Me haaper fortsatt paa et nei paa fredag. Men dersom det skulle bli ja, blir det ingen soet seier for EU. Dette har vaert en skitten, skitten kampanje, og et trist kapittel i historien til det europeisk demokratiet.

Jonas Wenberg

Leder Bodoe Ungdom Mot EU

Publisert i Direktiver og traktater | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

EU og bompenger

EU har funnet ut at bompenger strider mot konkurranseregler. I et nytt direktiv vil de redusere maks rabatten bompengeselskapene kan gi fra 50 % til 13 %.
I Norge har rabattsystemet tatt hensyn til miljø og brukere som bruker veien ofte, i praksis betyr dette at man kan kjøpe diverse brikker, og man får rabatt ut i fra hvor mange ganger man passerer bomringen. Hvis EU får bestemme vil dette bli vesentlig dyrere for personer som kjører gjennom ringen ofte.
Dette henger sammen med EUs latterlige syn på rettferdig konkurranse. EU mener nemlig at dette diskriminerer utenlandske selskaper, siden de ikke oppnår samme rabatten. Men dette kommer jo av at de ikke bruker veien like ofte som norske næringsdrivende, og dermed ikke har gjort seg fortjent til samme rabatt.
Jeg mener at bruk av reservasjonsretten vil være den eneste kloke løsningen mot dette direktivet, som vil få store konsekvenser for næringsdrivende og bilister. Spesielt i distriktene.
Så får vi se om Bil-glade Høyre er enige med samferdselsministeren (SP) om at dette ikke er bra. Det samme gjelder «distriktsvennlige» AP.

Publisert i Direktiver og traktater | Merket med , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar