På tide med en ny EØS-debatt?

Nå er det nye Stortinget valg av folket, uheldigvis har ja-siden kommet styrket ut av valget. Dette har nok lite med EU og gjøre, siden EU var en ikke-sak i valgkampen. Slik jeg ser det var det tyngdepunktene i de forskjellige regjeringsalternativene som kom styrket ut av valget, ikke Ja-siden. Folket har etter valget faktisk fått en økt EU-skepsis. Likevel blir det spennende å se hvordan dette vil utarte seg de neste fire årene.

Nei til EU og Ungdom mot EU har i over ett år krevd en offentlig utredning om EØS-avtalen og alternativer til EØS. Stortinget sa seg positiv til en utredning før sommeren, og jeg håper de følger opp dette, fordi EØS-avtalen har vært alt annet enn positivt for Norge.

Da EØS-avtalen ble debattert i 1992 sa Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet: Vi må ha denne avtalen for å sikre markedsadgang til Europa (Ble oppsiktsvekkende nok også sagt av de samme under EU-debatten i 1994 som et inn i EU-argument). Dette var ikke sant da, og er like villedende den dag i dag.

Før Norge gikk inn i EU hadde vi i 19 år hatt tollfri adgang til det europeiske markedet. Vi hadde en frihandelsavtale som omfattet alle industrivarer og sa at vi skulle ha tollfri adgang og ingen kvotebegrensninger. Eneste unntak var næringsmiddelindustrien. Det har vært toll på alle landbruksvarer, slik Norge ønsket, og på bearbeidede fiskeriprodukter, etter EUs ønske. Ellers har vi hatt samme adgang til EU-markedet de siste 25-årene.

Noe vi ser nå er at EØS-avtalen kritiseres ikke bare av de som var i mot innføringen i 1992, men også de som var for den, men som på sikt ville ha Norge inn i EU. Det kjedelige er at de bruker samme argumentasjon mot den som Nei-siden brukte under debatten i 1992. Nemlig det at Norge må godta alt som kommer fra Brussel uten å få være med og bestemme.

Men det er faktisk ikke slik at vi er nødt til å godta alt EU vedtar. Vi står for eksempel utenfor det økonomiske området, dette er bra siden oljenæringen gjør at norsk økonomi svinger i utakt med EUs. Vi slipper også å la EU bestemme vår handelspolitikk med de fattigste i verden. Her er EU dårligst i verden, og FN mener at EU er den største bidragsyteren til økt fattigdom i utviklingsland.
Og kanskje det viktigste; vi beholder taleretten ved internasjonale konferanser. Hvis vi melder oss inn i EU mister vi taleretten i FN, på klimamøter osv, siden EU har en felles utenrikspolitikk og dermed må de forsvare det alle medlemslandene blir enige om. (Les, Tyskland, Frankrike, Spania, Storbritannia og Italia) Og da blir det ganske utvaskede krav de kommer med.

EØS omfatter derfor bare en liten del av EUs vedtekter. Men virkningene av avtalen har blitt tydeligere de siste årene og har vist seg som en trussel mot demokratiet i Norge. Norge må trekke forslag i sak etter sak hvor de har tolket EU-regler med sunn fornuft og sosiale hensyn. Dette har ESA og EFTA-domstolen slått hardt ned på. EUs regler går nemlig foran det Norske demokratiet.

Ulempene med EØS kan også summeres opp i kroner og ører. De er størst i olje og gassindustrien. Anbudsordningen og oljedirektivet gjør at oljenæringen taper markedsandeler og konsesjonsvilkår som sikret utvikling av norsk oljekompetanse og norsk oljeforsikring ikke kan stilles.
Gassdirektivet styrker gasskjøperne og presser prisene nedover, og olje- og energidepartementet var forberedt på årlige tap på svimlende 9 milliarder årlig. Til sammenlikning er tollavgiftene på fisk til Europa på en halv milliard årlig.

Men de økonomiske forskjellene er ikke den viktigste grunnen til at EØS-avtalen burde debatteres. Det er de kraftige inngrepene EØS tvinger frem mot handlefriheten til styringsorganene i Norge på alle nivåer.

EØS-avtalen gir heller ikke Norge noen muligheter til å gripe inn når vi ser uheldige konsekvenser av markedskonkurransen. Mangel på fri flyt av varer, tjenester og kapital er ikke noe viktig samfunnsproblem i dag. EU retter derfor oppmerksomheten i feil retning, og Norge gjør det samme gjennom EØS. Men vil det hjelpe om vi melder oss inn i EU?

Europabevegelsen klager stadig over hvor håpløs EØS-avtalen er og at vi ikke får bestemme noe som helst. Dette er vi på Nei-siden enige om. Men ja-siden mener at det eneste alternativet er å melde oss inn i EU!

Men slipper vi unna det som er dårlig ved EØS inne i EU? Selvfølgelig gjør vi ikke det. Alle regler for det indre markedet er det samme i EU som det er i EØS. Reglene vil ramme oss på samme måte, uansett hvor integrert vi er i EU, så vil konsekvensene av lovene være den samme.

Det er slik at vi får medbestemmelse over lovgivningen i EU hvis vi blir medlem. Men de siste årene har det ikke vært EØS-lover som har rammet oss hardest. Det er EU-kommisjonens og EF-domstolens tolkning av hva som er i strid med EU-traktaten som har vært det verste. Eksempler på dette er at vi ikke kunne la bedrifter i fraflyttingskommuner slippe arbeidsgiveravgift.
«Slik har det vært med angrepene på hjemfallsretten, på bo- og driveplikten i landbruket, på boplikten i boligområder langs sørlandskysten, på eierbegrensningene i finansnæringa, på frislippet av rusbrusen, på øremerkingen av professorater for kvinner i fag der det bare fins mannlige professorer.» sier Dag Seierstad.

Dette fører til overstyring av stortinget, fylkesting og kommunestyre fra Brussel. Dette skal selvfølgelig endre seg med en gang Norge blir med i unionen.

Men en slik radikal endring av EU-traktatens grunnleggende punkter ter har aldri vært foreslått av noen regjering innad i EU. Dette er ikke så rart, siden alle land er nødt til å være enig med det. Hvis Norge blir med vil det være minst 28 regjeringer som vil være enige.
Hvis Norge ønsker en slik endring etter at vi har meldt oss inn, er det ikke da lurt å finne ut om det er noen nasjoner som er enige med oss først? For det å revolusjonere EU fra bunnen alene vil ikke være en enkel oppgave.

Dette er realiteten: Nye EU-direktiver som gjør EU verre kan vi reservere oss mot. Dette er en rett ja-siden som roper om overstyring og demokratisk underskudd aldri har brukt. De går faktisk så langt som å påstå at denne retten ikke er reell og at avtalen vil rase sammen hvis vi legger ned veto. Men hvis dette er tilfellet har Høyre (som kom med dette utspillet) brutt grunnloven da de stemte for EØS-avtalen i 1992.
Men hvis EU-kommisjonen mener at Norge bryter EU-traktaten kan ikke Norge si nei.

Både ja og nei-siden er enig om at EØS-avtalen kunne vært langt bedre for Norge. Når situasjonen er slik må det jo være en mulighet for at vi kan gå i forhandlinger med EU om endringer i avtalen. Men da må Norge ha kommet med konkrete alternativer til en EØS-avtale og utmelding må være et alternativ, hvis ikke har vi ingen god forhandlingsposisjon.

Endringer vi burde få til: rett til å stille strengere miljøkrav i Norge enn i EU. Rett til å ha egen regionalpolitikk som hindrer fraflytting. Rett til unntak fra EUs anbudskrav, for eksempel i kollektivtrafikken og rett til å beholde konsesjonslover som ikke diskriminerer utlendinger, som heimfallsretten.

Lisboatraktaten: Et bedre EU!

Det påstår ihvertfall EU-kommisjonen. Men vil den nå det? Å hva er egentlig Lisboatraktaten?
Lisboatraktaten er faktisk EU-grunnloven som ble nedstemt av Franskmenn og Nederlendere for noen år siden. Etter dette nederlaget samlet EU inn informasjon fra velgere i disse landene og prøvde å forstå hva som var galt med Grunnloven. Det de fant ut var at Nederlendere og Franskmenn ikke synes at EU skulle ha noen grunnlov, og at de ikke ville at EU skulle bli en føderal stat. Dette grunnet EU kommisjonen på, og kom på en genial løsning. Vi fjerner skriftene om felles nasjonalsang og felles flagg. Så setter vi den sammen som en vanlig traktat, også lurer vi den inn gjennom bakdøren. Det er egentlig ikke en vanlig traktat, det er 300 sider med referanser og endringer av gamle lover og regler, den er faktisk uleselig. Sentrale EU-politikere har selv sagt at Lisboa egentlig bare er en omskrivning av EU-grunnloven.

Alle land har snart godtatt den. Det er bare Irland som har holdt folkeavstemming om traktaten. Grunnen til at andre land ikke har avstemming om traktaten er at Irlands grunnlov sier at man skal ha folkeavstemning før man kan gi bort makt fra det nasjonale parlamentet.

Charlie McGreevy (EU kommisjonær for det indre markedet) sa følgende: «Alle politikere i Europa ville vist at hvis Lisboa skulle ha blitt gitt til deres valgkrets for en folkeavstemning, ville 95% av landene sagt nei» og dette kommer fra kommisjonen selv! Snakk om demokratisk underskudd!

Men stemte ikke Irene nei? Jo, det gjorde de. Men EU tvinger dem til å stemme på nytt igjen. Faktisk må de stemme på nytt uten at en eneste bokstav eller komma er endret i den opprinnelige lovteksten.

Irske ja-folk sier at traktaten skal beskytte rettighetene til arbeidere i EU. Men Lisboatraktaen oppmuntrer arbeidsgivere til å bruke billig arbeidskraft, og har ikke endret reglene som gav EU-domstolen anledning til å fatte 4 dommer som gikk dramatisk utover utenlandske arbeidstakeres rettigheter. Dette fører til «a race to the bottom» og vil redusere lønn og knuse fagbevegelsen.

EU har garantert Irene om at Lisboatraktaten ikke vil endre Irenes rett til og bestemme sin egen lovgivning når det kommer til skatter, minstelønn, abort og andre områder. Dette er en garanti som ikke er i samsvar med det som faktisk står i traktaten. Der står det «in accordance with well settled case law of the EU Court of Justice (ECJ) the Treaties and the law adopted by the Union om the basis of the Treaties have primacy over the law of Member States, under the conditions laid down by the said case law»
På Norsk: EUs lover er over medlemslandenes lover.

Lisboatraktaten vil også endre stemmetyngden til EU-stater. Den vil bli mer basert på innbyggertall. Dette betyr at Danmark som i dag har ¼-del av Tysklands stemmetyngde, vil med lisboa bare ha 1/16-del av Tysklands innflytelse. Irland er i samme størrelsesklasse. De vil gå fra 2% av stemmetyngden til 0,8%. Da er det merkelig at politikerne sier at Irene må godta traktaten hvis de ikke vil miste innflytelse i EU!

På tross av at Irene sa nei i fjor, vil altså EU på-tvinge dem denne traktaten. Ungdom mot EU skal til Irland, og vi skal gjøre alt vi kan for at EU skal forstå at nei betyr nei.

Høyres EU-garanti

Erna Solberg la den 21. august ut en video på Youtube. Her snakker hun om hvorfor EU er så viktig for Høyre. Her sier hun mye jeg mener det er viktig å kommentere.

Hun begynner med å si at EU er viktig er viktig for Norsk næringsliv. Dette mener jeg er galt. EU er ikke viktig for næringslivet i Norge. Handel med Europa er viktig for norsk næringsliv uavhengig av EU. Norsk industri har hatt nulltoll med EU siden 1977. Dette er en stund siden, men disse avtalene ble gjort via WTO. WTO vil sikre at Norge får handle med Europa uten toll og avgifter selv om EØS-avtalen blir sagt opp eller ryker. Erna nevner ikke engang EØS, så dette argumentet faller egentlig på seg selv. Næringslivet er ikke avhengig av EU-medlemskap.

Videre påstår hun at EU vedtar lover som vi må rette oss etter uten noen som helst innflytelse. Dette er også galt. Norge har muligheten til å påvirke, vi kan snakke med delegater og vi kan si hva vi mener. Det er bare når det skal avgis stemmer at Norge sitter på gangen. Deretter ser hun over vetoretten Norge har gjennom EØS. Det er et paradoks at Høyre klager over at vi må innføre så mange teite direktiver, når de selv aldri har gått i mot noen av dem.

Etter dette sier Erna at EU er viktig for verden, for de det er verdens største og mest vellykkede fredsprosjekt. Erna har rett i at EU i starten var ment som et hinder for at Tyskland skulle starte enda en krig, men fredsprosjektet skrinla de allerede etter Roma-traktaten. Siden da har EU vært en økonomisk-handelunion. I Lisboatraktaten står det at alle medlemslandene forplikter seg til å ruste opp EU-hæren. Mener Erna at dette er en fredshandling?

Frøken Solberg sier også at EU er den viktigste forkjemperen for et bedre klima. Det er riktig at EU har vært flinkere enn Norge når det kommer til kutt i utslippene av klimagasser, deres utslipp har faktisk gått ned siden Kyotoavtalen ble signert. Men jeg mener det er viktig å se på hva EU er bygd på. I EU står nemlig de fire frihetene øverst av alle regler. Dette betyr at disse frihetene er viktigere enn miljøet, og de skader. Alt skal produseres der det er billigst og settes sammen der det er billigst. Deretter skal det fraktes ut til 500 millioner europeere. Dette skader. I stede for at England lager sitt egne sko, så lager de skolisser, de sender til Polen, der skoene skolissene festes på sko de har fått fra Danmark, før de sendes til bake til England. Dette sparer EU noen kroner på. Disse kronene er viktigere for EU enn miljøet. I 2002 var det et klimatoppmøte i St. Johannesburg i Sør-Afrika. Her skulle det bestemmes hvordan klimakampen skulle kjempes videre. I den opprinnelige avtalen hadde USA fått inn en setning som sa at klimaregler skulle underlegges handelhensyn. Dette betyr at handel skulle være viktigere enn klima. Det var to land som talte i mot dette. Etiopia var det ene. Det andre var Norge. I løpet av to dager klarte Norge og Etiopia og få med seg hele EU og alle u-landene. USA stod alene igjen. Dette viser at det nytter å være enslig, progressiv småstat. Man må ikke være i Union for å påvirke verden. Det neste argumentet til Erna var at Høyre ønsker at Norge skal være med å påvirke hvordan Europa og verden utvikler seg. Dette er et bevis på at vi ikke trenger medlemskap for nettopp dette.

Videre sier Erna at Høyre ikke vil sitte i en regjering som nekter seg selv å snakke om EU. Dette er jo merkelig, siden Bondevik II sa at hvis Norge sendte EU-søknad under dem, kom regjeringen til å gå av. Dette er det samme som Soria moria-erklæringen sier. Høyre har sittet i en slik regjering. Men jeg er enig med Ernas hovedpoeng. EU-debatten er viktig, og burde være aktuell også neste periode. Spesielt siden Island har bestemt seg for å delta i «det gode selskap». Jeg tror ikke dette vil ha noen som helst påvirkning på Norge. Vi husker jo alle det skumle «svenske suget» fra 94

Her er videoen:

Enda en usaklig EU-debatt.

Jeg husker for noen måneder siden, da Paal Friis gikk ut i media og sa at han savnet saklighet i EU-debatten, da burde han virkelig ta en alvorsprat med Europeisk Ungdoms egen leder, Erlend Strand. I dagens EU debatt på Samfunnet, var han meget uklar og ungikk å svare på vanskelige spørsmål.
Ellers var han stort sett enig med Nei-siden med alt. Den eneste forskjellen på oss og dem, er at de tror at løsningen er mere EU.
Nei, Erlend.
Hvis man blir servert et kakestykke, og det smaker drit, burde man da be om resten av kaka?

Bestemmer EU for mye?

I følge en undersøkelse Sentio har utført for Nationen kommer det frem at seks av ti normenn mener at EU har for stor innflytelse over norske lover og regler. Skeptisen er størst blandt folk på landsbyggda, og minst i Oslo. Dette er ikke så overraskende, i og med at Osloensere generelt er mer EU-positive enn andre. Blandt partiene er det SPs velgere som kommer best ut, der 92,2 prosent mener at EU bestemmer for mye, mens Høyres velgere er delt på midten i spørsmålet.

Erik Oddvar Eriksen ved senteret for Europastudier sier til Aftenposten at problemet ligger i at mange av EUs direktiver blir innført uten en offentlig debatt. Dette gjør at offentligheten blir passive statister mens EUs inflytelse i Norge øker.

De siste årene har vi observert at skillet mellom hva som tillhører det indre markede, og hva som ikke gjør det, har blitt vanskeligere å definere. Den almenne oppfattningen er at alle direktiver  som omhandler de fire friheter skal innføres. Men datalagringsdirektivet, som  debatteres i disse tider, har ingen ting med disse frihetene og gjøre. Et annet problem er at hvis Lisboa-traktaten blir vedtatt, fjernes søylesystemet til EU, (De fire friheter er søyle 1 i EU-systemet) og da blir det enda vanskeligere og definere et skille mellom hva EØS omhandler og hva EØS ikke omhandler.

Men er EU-medlemskap en bedre løsning en en vanlig handelsavtale?

Med EU-medlemskap får vi som kjent  innflytelse i EUs-maktorganer. Hvis Lisboatraktaten blir innført vil Norge ha ca 0,9% av stemmevekten i EU. 1 % er mere enn 0 %, det er jeg enig med Ja-siden i. Men jeg er ikke enig i at 0,9% er mer enn 100%. I med et eventuelt EU-medlemskap mister vi selvråderetten over en rekke sentrale politiske områder. Disse er blandt andre Utenrikspolitikken, Fiskeriforvaltning utenfor 12 nm og landbrukspolitikken.

Når Ja-siden sier at vi må inn for å påvirke, glemmer de av å påpeke at en hver kampsak vi vil vinne, er vi nødt til å overbevise Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritania og en rekke smånasjoner. Sammtidig! Dette vil være en formidabe oppgave, som krever mange ressurser, og vil kreve enormt mye arbeid.

En vanlig feil folk tar, er at EØS sikkret Norge frihandel med EU. Dette er galt. I 1977 inngikk Norge en avtale med EU som sikkret nulltoll på varer mellom Norge og Den Europeiske Union. EØS-avtalen er ikke en frihandelsavtale i den forstand. EØS-avtalen er et verktøy for å samordne Norsk-handelsregelverk med EUs. Markedsadgangen EØS-tillhengerene snakker om er tull.

Et annet hett tema er vetoretten Norge har gjennom EØS-avtalen. Denne retten har aldri Ja-siden gått inn for. Det er jo merkelig, når det er de som skriker høyest om mangel på selvstyre. I EØS er det formulert slik, at hvis Norge legger ned veto mot et EU-direktiv, så skal Norge og EU gå inn i forhandlinger om hvordan dette skal løses. Dette betyr at EU kan sette deer av EØS ut av spill. Men det er ikke slik at EU kan tyne Norge fordi vi legger veto og det at de skal drive med sanksjoner mot Norge er også høyst usansynlig. Jeg kunne forstått om noe slikt hadde vært konsekvensen av Norsk veto mot tjeneste direktivet, som omhandler 70-80% av EUs økonomi. Men mot direktiver som datalagringsdirektivet, postdirektivet og helsedirektivet, tviler jeg på at EU vil gjøre så alt for mye.

Norland AP og EU-saken

Siden dette er det føreste innlegget mitt, tenkte jeg at jeg kunne forklare hva jeg vil med denne bloggen. Her kommer jeg stort sett til å skrive om EU og hvordan vi blir påvirket av EØS-avtalen lokalt. Jeg kommer også til å skrive om hva som skjer i Ungdom Mot EU lokalt, og om de større nasjonale arrangemangene deres, i håp om at flere fra Nordland vil delta. Noen av inleggene kommer jeg også til å sende til Avisa Nordland som leserinlegg. Dette gjør jeg fordi AN ikke legger ut inleggene på nettet. Jeg vet at jeg har en del skrivefeil, jeg håper og tror fremdeles at det ikke er alt for irriterende å lese. Det jeg skal ta for meg i dag er hva noen av våre kjøre lokale politikere sier om EU. Nemlig “Vil ikke svare” Kos dere med bloggen min.

10 August offentliggjorde Nei til EU en grundig undersøkelse, hvor de forsøkte å kartlegge hvor det neste Stortinget kommer til å stå i EU-spørsmålet. 360 stortingskandidater har blitt bedt om å svare på sju spørsmål om deres syn på EU og om de vil bruke vetoretten mot noen av EUs direktiver i neste stortingsperiode.

I Norland har 19 toppkandidater svart på undersøkelsen. 3 fra FrP, 2 fra Høyre, 2 fra KrF, 1 fra Venstre, 2 fra SP, 5 fra AP, 2 fra SV, 1 fra Rødt og 1 fra Kystpartiet.

I fylket vårt er det ett parti som skiller seg ut fra de andre. Arbeiderpartiet. Deres representanter er de eneste som ikke vil svare på spørsmålene de bir stilt og er veldig uklare når de først svarer. Av de 5 spurte er det kun Aps fjerdekandidat, Lillian Hansen som svarer på alle spørsmålene. Hun er også den eneste EU-kritiske.

For noen dager siden gikk APs nestleder og finnmarking Helga Pedersen ut og sa at Arbeiderpartiet ikke ville ta et standpunkt om EUs 3. Postdirektiv før de har gjennomført en konsekvensutredning. Postdirektivet går ut på at all post som veier under 50g skal kunne distribueres av alle. Altså skal Postens monopol på frakt av disse brevene oppheves. Alle tyngre forsendelser er allerede konkurranseutsatt, dette er skrevet i de to foregående postdirektivene. Dette direktivet advarer postvesenets fagforening, Postcom, mot. Dette begrunner de med at tross økt konkurranse har portoen gått opp i flere av EU-landene hvor dette allerede er innført. På grunn av måten den norske befolkningen bor er nok prisøkning bare og forvente.

En annen grunn til at Postcom er kritisk til direktivet, er at det er en trussel mot enhetsportoen i Norge. Det er på grunn av den at det koster like mye å sende brev fra Løpsmarka til Tverlandet, som det koster å sende brev fra Narvik til Kautokeino. Dette vil ikke lengre være mulig hvis posttjenester blir konkurranseutsatt, uten at det blir en ubetalelig utgiftsbyrde for staten. Posten tjener pengene de de trenger til å finansiere dette i de store byene. Byer som Oslo, Trondheim og Bergen er store pengemaskiner for Posten, og det er i disse byene de private bedriftene vil etablere seg. Her er det størst marked, og mest å tjene. I disse byene blir Posten nødt til å redusere sine priser, mens de blir nødt til å øke prisene i distriktene. Dette betyr at vi som bor i Nord-Norge mest sannsynlig får langt dyrere posttjenester, mens søringene kanskje får det en smule billigere. Det kan til og med hende at Posten ikke klarer å finansiere 6-dagers postgang i deler av Nord-Norge!

Posten har vært flinke til å la alle postbud ha fulltidsjobber i hele landet. Dette vil ikke fortsette hvis de blir nødt til å spare. Det er ikke lønnsomt å ha et postbud i Finnmark i en hundreprosents-stilling. Dette vil føre til flere deltidsjobber og enda flere kontraktører. Arbeidsmiljøet i posten vil rett og slett bli dårligere. Lønningene vil også gå ned. Tyskland er et skrekkeksempel på dette, hvor flere av de ansatte i posten tjener fattige 5 euro i timen, under 39 kroner! Dette er selfølgelig ikke mulig i Norge, men vi må regne med at lønningene til postansatte vil bli betydelig redusert.

Et annet direktiv Arbeiderpartiet ikke vil avsløre sitt standpunkt om er Datalagringsdirektivet. Dette direktivet har blitt heftig debattert og er et overgrep mot rettssikkerheten til alle personer i Europa. EU vil at all datatraffikering skal lagres i minimum 6 måneder. Dette betyr hver eneste sms man sender, hver e-post man motar, alle nettsteder man besøker og alle telefonsamtaler vil lagres. Hvem du ringer, når du ringer og hvor du ringer fra. Politiet kan gjøre slik opplagring nå også, men kun med omfattende bevis på at den overvåkede har gjort noe ulovlig. EU planlegger å behandle alle som kriminelle!

Begge disse direktivene skal være gjennomført innen 2013. Det vil si at de må være vedtatt av Stortinget lenge før den tid. Så Arbeiderpartiet prøver rett og slett og vri seg unna dette til etter Stortingsvalget, akkurat slik de gjør i oljesaken. Jeg personlig mener dette er forkastelig. En Stortingsrepresentant skal representere velgerne. Hvordan skal jeg kunne velge en jeg er enig med, hvis ingen sier hva de virkelig kommer til å stå for?

Jeg tror EU-positive AP tenker litt som meg. Hver gang Norge legger ned veto mot et EU-direktiv, vil dette være et argument mot EU-medlemskap. Disse direktivene må nemlig innføres før Norge får tre inn i EU… Hvis vi begynner å legge ned veto, kommer det til å bli umulig å melde Norge inn i EU.

Dette var spørsmålene politikerene ble spurt:

Spørsmål 1:
Mener du at Norge skal bli medlem av EU?
Spørsmål 2:
Mener du at Norge bør søke om medlemskap i kommende stortingsperiode?
Spørsmål 3:
Støtter du forslaget om at konsekvensene av EØS­avtalen og alternativer til den bør evalueres
og utredes på et forskningsbasert grunnlag, slik at regjeringa etter valget får utarbeidet en
offentlig utredning (NOU) om EØS?
Spørsmål 4:
Det ligger et forslag til behandling i Stortinget om å endre Grunnlovens § 93. Dette skal gjøre
det enklere å melde Norge inn i EU. Forslaget innebærer at Stortinget med 2/3 flertall, etter ei
rådgivende folkeavstemming, kan melde Norge inn i EU. I dag er kravet ¾ flertall. Støtter du
ei slik endring av Grunnloven?
Spørsmål 5a:
Mener du at Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS mot datalagringsdirektivet?
Spørsmål 5b:
Mener du at Norge bør legge ned veto mot postdirektivet?
Spørsmål 5c:
Mener du at Norge bør bruke reservasjonsretten i EØS mot helsedirektivet?

For å finne ut hva de forskjellige kandidatene svarte på spørsmålene, kan dere laste ned en PDF herfra: http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/valg_2009/resultatene_av_nei_til_eus_kandidatundersoekelse

Norlands kandidater er på side 21 og 22.